Relativ blogging på sitt beste

Det e så my rare ting æ ikke skjønne nå av. Sånn som relativ. Kan ikke nånn gi mæ ei ordentlig forklaring på ka man mene når man si alt e relativt eller tid e relativt? Det hadd virkelig spart mæ for en hel del undring. For man kan jo óg si at nå e relativt vanskelig. Da må det jo bety at det e ganske vanskelig, eller hur? Men man kan ikke si at alt e ganske. Æ syns det e merkelig bruk av det ordet.

Nå anna æ syns e merkelig e at når man e med en spesiell person bynnje hjertet å bank så fort at det e vondt og godt på samme tid. Eller, mest ubehagelig egentlig. Relativt ubehagelig vil æ si.

Men på ei anna side e det så my som e rart og merkelig rundt omkring, at det e umulig å nevn alt i et lusent blogginnlegg. Æ skulla ønska æ hadd en personlig professor i lomma konstant, så æ kunna blitt forklart ting underveis. For alt det æ lure på gjennom en hel dag hadd vært kjekt å funne ut av, før det samle sæ opp i en samla klump av virrvarr.

Æ trur æ hadd passa fint i steinalderen, der man ikke tenkt sånn. Det hadd vært godt. Det hadd óg vært greit godt å bare vært 3 år igjen, æ syns tida går alt for fort. Man bli alt for fort voksen. Og med voksenheta følge det med enda fler rare ting som æ sikkert kjems te å lur ti gang mer på enn æ gjør no. Bare vent te du bli gamler høre æ stadig. Veit du ka? Æ vente gjerne hele livet.