Nånn sanga e for fin

Koss e det mulig å bli så emosjonell av en sang, at man har vanskelig for å hold tebake tåran? Altså, det e ikke sånn at æ hylskrik å fylle hele rommet med væske, så ille e det ikke. Men av nånn sanga bli det på en måte sånn at man bli helt varm inni sæ, også kjem all minnan tebake. Det e rart, når æ tenke mæ om, at en enkel sang kan gjør sånne ting. Hvis du lure på koss sang æ snakke om, så kan du søk opp Your Guardian Angel av The Red Jumpsuit Apparatus. Den e forferdelig fin.

Sånn ellers, bare for å skift litt samtaleemne, syns æ det e lite koslig med blåflekka. Det bli ei stund te æ ska prøv å rail med ski igjen, for å si det sånn. Det e litt vanskeligar enn det sjer ut som, overraskende nok. Men æ ska ikke gi opp! For æ bynt å tenk på her en dag, at æ gir opp så alt for fort, når det gjeld det aller meste. Det ska æ slutt med, fra no av ska æ kjør løpet helt ut. Trur æ kan treng litt bitchslapping for å ikke mist motet, men det får no vær.